Jeg var for 2-3 timer siden på vei til Strand Book Magazine med millioner av bøker, men havnet på veien til Subwayen på bokhandelen til McNally, en uavhengig bokhandel utenfor kjedene. Masse folk, tross alt lille julaften , jeg liker den og ser at den er en favoritt blant mange på Foursqare. Hyllene med bøker om NYC er fulle og svært mange av bøkene har kommet ut i år.
Slik gjør jeg det med de bøkene som jeg liker: laster ned en smakebit til min Galaxy Tablet Kindle applikasjon, da kan jeg lese smakebiten og så laste ned hele boka hvis jeg ønsker. Finner jeg ikke boka i elektronisk utgave noterer jeg forfatter og boktittel i mitt notatprogram på galaxyen, (Evernote) som synker med de skjermene jeg ønsker. Så kan jeg evt. kjøpe papirutgaven fra Amazon senere.
For øyeblikket sitter jeg i en meget behagelig lenestol av gammelt merke med fotskammel! Gratis wifi og cafe skal det også være. Anbefales! Bakgrunnsmusikk: bl.a. Neil Young.
Updated:
McNally har skjønt det!
Med Amazon med langt billigere priser og selvfølgelig et langt større utvalg av bøker
må bokhandlere by på noe mer enn tidligere….og det gjør McNally.
De har en rekke temaer, bl.a. skal redaktørene i New York Times diskutere utfordringene og mulighetene med å publisere dikt og skjønnlitteratur (og fortelle oss hvorfor de fortsatt utgir dem på papir).
Dette skulle vi gått på om det ikke kolliderer med en annen kulturell opplevelse.
Men de har langt flere “møter” : Hver lørdag møtes man for å diskutere spansk litteratur (på spansk språk), hver første mandag i måneden er det egen gruppe for å diskutere en skjønnlitterær bok. Det er også flere andre grupper som møtes på faste dager, dette er gratis.
McNallys hjemmeside Her Finner du McNally i NYC
Dagen startet med at været på de brittiske øyer var så dårlig at det ikke ble noen tur på Nevada Smiths “THE PUB” hvis du skal se europeisk fotball når du er i New York. Istedenfor ble det en tur med F train rett opp til 57.gate og springing i strålende sol sammen med flere hundre New Yorkianere. Formen var elendig denne dagen dessverre så det ble en kort tur på rundt 5 km i den nederste delen av Central Park før turen gikk hjem med F-train.
Etter en tur på New York Road Runners Club gikk turen i dag, lørdag ned til High Line. Et gammelt jernbanespor som gikk ovver gaten og som fraktet varer til kjøttmarkedet. På bildet ser vi noen liggestoler som har hjulene sine på sporene til
jernbanen.
På 10 ave kjørte det godstog inn den mest industrielle delen av Manhatten. Det skjedde så mange ulykker at 10 ave ble kjent som Death Avenue.
På trettitallet flyttet man så opp jernbanelinjene 10 meter over bakken. Her gikk det tog helt til den siste transporten kjørte frosne kalkuner i 1980.
Flere ønsker å rive hele jernbanelinja og dens konstruksjon i 1980-årene.
I 1999 stiftes så “venner av High Line” og dette blir starten på et arbeid med bevaring. Les mer om High Line prosjektet her.
Området er blitt et fint friluftsområde med fin utsikt bl.a. mot New Jersey rett over Hudson River som vi ser her.
Vel nede på gaten igjen kunne en bare spekulere i om de slitne byggningene vi ser på venstre siden av gata tidligere har inneholdt en form for industri.
Slik Jens Evensen byggningen på Carl Berner i Oslo, var.
Jeg har sluttet å telle limosiner. Men her ser dere limosinmodellen vi kommer til å bruke under Påsketreningsleiren toelve.
Her har vi akkurat stoppet utenfor der vi bor.
Jeg hadde ikke fått mitt amerikanske SIM-kort til å virke ordentlige så jeg sendte en e-post til selskapet jeg hadde kjøpt det av. Under 10 min. etterpå fikk jeg svar. Etter litt frem og tilbake ringte han meg og vi fikk gjort noen forandringer med settingene på mobilen. Etter det fungerte det bedre. Dermed har jeg nettforbindelse også når jeg ikke er i en trådløs sone og kan sjekke inn på location-tjenester som Forsquare, og Places på Facebook (ennå ikke kommet ordentlig til Norge). Jeg har også muligheten til bruke Navigasjonssystemet til Googel på Galaxzyen (heller ikke kommet til Norge ennå).
Tirsdag kveld tok vi 21-bussen crosstown fra Houston og bort til Universitetsområdet ved Washington Square. Vi skulle på en utstilling vi var usikre på hvor interessant var.
Men først var vi innom om en deli (delikatesse) hvor de hadde trafikklys ved hver kasse og hver reol hadde navn etter gatene i strøket, så var du usikker på hvor du var hen ville dette hjelpe deg.
Ustillingen vi skulle på var uspennende. Men før vi kom til den gikk vi inn på universitetets utstilling med spennende historiske bilder bakover i tid og vi fikk presentert at Universitet hadde satset mange milliarder kroner på både opprustning
av skolen men også på å få gitt universitetet et god internasjonalt ry igjen, noe en har fått til.
Etter disse utstillingene bestemte vi oss for å gå på den eldgamle puben som er New York Citys eldste pub som har blitt drevet uavbrutt siden 1854. Dette var et tips fra ølhunden Oddvar. Denne puben var den siste som fjernet “Men Only” i NYC da de gjorde det i 1970.
Det var blitt mørkt men Google Maps lyste pent opp på Galaxyen og jeg huket av for at vi ville på McSorley`s Old Ale House. Galaxyen visste hvor vi var og dro frem navigasjonsprogrammet som viste oss gaten vi skulle gå i hvor langt det var til puben i meter og tid å gå. Deretter var det bare å følge anvisningene til vi sto utenfor inngangsdøra.
Elin hadde lyst på en Sierra Nevada. Jeg gikk på trynet for første gang den kvelden da jeg spurte om de hadde Sierra Nevada.
- Vi har bare Dark McSorley og Light McSorley, ingen Sierra Nevada, ingen Budweiser, ingen Heineken, ingen Ringnes, ingen Tuborg,ingen…ja dere skjønner poenget. Å dette hvisket han ikke til meg, neida i det han stredet mot tappekranen på den andre enden av bardisken dro han til med en tung og dyp og høy bass så ingen i lokalet skulle være i tvil om hva de serverte på denne pøbben og hva som denne tullingen av en turist hadde spurt om å få kjøpt.
Men øl fikk jeg! Light McSorley. Puben var rett og slett hærlig med sagmugg på gølvet masse gamle bilder på veggene og bordene!! Bordene!! Eldre bord må du på folkemuseum for å finne. Å det beste: EIMEN!!
Det var ikke halvliter glass vi fikk servert i og godt var det for da kelneren kom for å ta en bestilling ved bordet sa jeg to glass og det fikk vi, to til hver av oss.
Jeg trivdes og ølet rant fort ned og før jeg visste ordet av det hadde vi bestilt fire til. Jeg var litt redd for at at vi nå skulle få 4 hver, men heldigvis hadde kelneren knekket turistkoden og vi fikk 2 glass til hver.
Ut av restauranten litt senere var det frem med Galaxyen for å se hvor vi skulle gå, det var en tabbe. I denne gaten var det dårlig med belysning og undertegnede gikk rett på et av disse jernstakittene som beskytter trærne på fortauene i NYC. Jeg seilte fremover i et praktfullt mageplask, Galaxyen for ut av hånden min….den var den første jeg sjekket og den fungerte 100% !! Sterkt! Sjøl hadde jeg fått skrapa meg opp på hånda, magan og beinet og var litt hoven og øm. Håndleddet er jo det du prøver å få tatt deg for med og flere dager etterpå (og litt ennå) måttte jeg bruke armen til å støtte meg med. Leggen hadde fått den største kulen jeg har hatt på den delen av kroppen (Stor klinkekule)
Jeg lirte av meg en blanding av engelske, spanske og norske banneord som jeg står over å fortelle her. Men leser du om et raid av bombeeksplosjoner som sprenger vekk stakittene rundt trærne i NYC …ja så vet du hvem som er mistenkt nr.1
Skulle jeg kunne fortsette å trene??
Akkurat nå gjør jeg det som langt større andel av befolkningen i NYC gjør enn i Norge.
Gå på vaskeriet.
Mens jeg venter viser en dame stor interesse for min Galaxy Tablet mens jeg skriver en epost på den.
Det er tredje gang at folk viser stor interesse for den.
Først var det på Wired Store hvor de viste frem Samsung TV, men Galaxyen hadde de ikke sett!
Neste gang var på den eldgamle puben.
Alle har likt størrelsen (7 tommer) nettopp det som mange it-folk kritiserte den for. Men prisen syns de er drøy. Men husk at amerikanerne er vant med at alle mobiler kommer med redusert pris men med 2 års kontrakt (ja noen helt opp i 3 år). De kjenner ikke til systemet med å kjøpe mobil uten kontrakt.
Fin sol i dag, men jeg kom meg først ut nå i 2-tida grunnet en aldri så liten hangout i går. På en bar det nok ikke finnes så mange av i NYC. Mer om det i annen bloggpost.
Så kom kulda! Mandagskveld kom snøen. Snøen som kom var lett og ikke mye å se. Men tirsdag lå det litt snø inntil husvegger og langs fortauskantene enkelte steder. Det var bitende kaldt minus seks grader og sur nordavind i 8-9 m/s. Freezing!!
Jeg tok hovedveien Allen Street og deretter Pike Street og løp så under Manhatten Bridge og da hadde heldigvis sola tittet frem og det var som en flott marsdag i Norge. Med Highwayen som bro over gangveien (se bildene under) ble det en slags beskyttelse mot vinden.
Ikke mange folk ute å gikk så jeg hadde gangfeltet for meg sjøl og kunne kaste lange blikk over mot Brooklyn. Det ble mer kaldt når jeg passerte helikopterpieren hvor du for en pen slump penger kan få en tur over skyskraperne på Manhatten. Til slutt var jeg nede ved fergekaia hvor du gratis kan reise over til Staten Island. Dette er turen du tar for å få sett Manhatten fra sjøveien.
Derfra bar det opp Broadway med mange kjente byggninger og monumenter på hver side og mye folk å passere.
Syns du det er slitsomt å løpe der det er mye folk er ikke dette turen. Men husk: Det er god trening i å løpe i sikksak mellom mye folk. Du må være konsentrert og skjerpet hele tiden og samtidig prøve å løpe avslappet. God trening! Noen av de spaserende viste ansikt om at løping i denne kulda neppe kunne være bra. For meg var det de “danderte damene i nettingstrømper” som ikke passet inn i vinterkulda.
Det ble til slutt Astor Place med den spesielle metronedgangbyggningen før jeg svingte østover langs eight street og ned first avenue og hjem.
Det var kun noen få steder hvor det var antydning til is på fortauene så det var ikke noe problem. Men fortsetter kulda vet en ikke hva som kan dukke opp av underlag å løpe på.
Men litt lengre oppe i “høgget”, nærmere bestemt i ”The Windy City” Chicago er det VIRKELIG kaldt. Se bildene på yr.no
Det ble altså en fjerde løpedag på rad, hvor skal dette ende? Og igjen løp jeg lengre enn tidligere: 8,7km Løypa vises her.
Mandag og igjen kom jeg meg ut på løpetur. Det ble en tur jeg ikke hadde løpt før, nemlig over en av bruene over East River. For den som har sett dokumentarprogrammet på Discovery Channel om bruene i New York City så vet en at mange av disse var banebrytende når det gjaldt brobygging på verdensbasis. Se også artikkel på Wikipedia
Ikke fullt så varmt som søndagen, men noen par plussgrader og overskyet vær. Jeg løp ned Essex Street etter å ha sjekket ut en butikk borte på Houston Street Avenue A. Da jeg kom ned på Delancey Street hvor brospennet på Williamsburg Bridge begynner spurte jeg en eldre dame om hvor gangveien på broa gikk. - No Comprendo, svarte hun og jeg skjønte at hun var en av de mange spansktalende.
Allerede når du lander på Kennedy flyplass skjønner du at spansk er språk nummer 2 i NYC. Det var nesten like mye info på spansk som på engelsk da vi gikk gjennom passkontrollen og ventet på bagasjen. Mye info på buss og metrostasjonene er også på spansk i tillegg til engelsk.Da kom spansken min meg til hjelp og hun skjønte det “Caminando” sa hun og smilte og jeg så også at gangveien var i midten av brua mens bilene kjører i flere felt på hver side. Som en kan se på bildene under er det plass for både gående, syklende, biler og subway. Broa er svær i bredden og i høyden.
Hvis jeg lurte på om det ville bli mye vind oppe i høyden var det ingen grunn til bekymring. Som en ser på bildene det er mye gitter på siden og over så de mest vindfullepartiene var i brospennene på hver side. Broa er ganske lang så jeg ble overrasket over hvor mange som gikk over. Noen gikk raskt og trenet på den måten, mens andre tydelig tok brua som transportmiddel og noen gikk faktisk tur med barnevogn!
Noen syklister og løper dukket opp men ikke mange.
Vel over i Brooklyn passerte jeg en del “skumle” menn som sto og hang ved brospennet, løp inn i Bedford Ave og plutselig var det bare Rabbier rundt meg. Jeg løp en sving til venstre og bortover Division Ave snudde så til venstre og løp ned Driggs Ave. Før jeg løp opp på brua igjen passerte jeg restauranten Peter Luger hvor jeg spiste i 2008. En gammel, tradisjonsrik restaurant med de beste entrecotene i NYC.
I det jeg kom inn på brua igjen var det ei jente foran meg og jeg tenkte at nå får jeg se hvor dårlig form jeg er i eller hvor rask hun er. Men det fikk jeg ikke. På “toppen” av brospennet snudde hun. Hun løp rett og slett motbakke-intervall opp brospennet! Det er ikke kjempebratt opp der, men relativt langt så gir man på en del her blir det absolutt fin motbakketrening.
Vel over brua igjen ble det opp Orchard Street. Min tredje tur ble en flott opplevelse med min første løpetur over East River en av elvene inn til verdens meste traffikerte havneområde. 6.8 km og dermed hadde jeg øket fra 3 til 5 til 7 km på mine tre første treningsturer.
Løypa mandag 13.desember: http://bit.ly/dWMNyH
