11th
Løping en ypperlig måte å se nye steder
En journalist klarte nylig å få det til at jeg synes løping er kjedelig. Det sa jeg selvfølgelig aldri, det var tatt helt ut av sin sammenheng. Sånn er det med journalister som gjør hastverksarbeid eller bare tenker overskrifter.
Løping kan for folk som ikke har løpt før være kjedelig før de kommer over terskelen hvor det begynner å gå lett og hvor alt ikke bare er mas og tung pust. For det er en kunst å løpe seg sakte nok.
Da kan det å spille squash f.eks. oppleves som mye mere gøy, det var omtrent det jeg sa til journalisten.
Noe av det fine med løping og som er alt annet kjedelig er dette å løpe når du kommer til et nytt sted. Spesielt i en storby.
Når jeg for snart tre år siden var i New York City for aller første gang benyttet jeg jeg meg av denne siden ved løping og det første av NYC jeg opplevde i dagslys var løpende.
Det var en kald, frisk morgen uten alt for mye folk i gatene. Midt på Manhatten traff jeg nesten ikke på noen løpere men derimot et ekorn. som hoppet omkring mens brølet fra subwayen kom opp gjernnom ristene på fortauet.
Nå er jeg her igjen, litt lengre nede enn der jeg for det meste bodde sist.
Nærmere bestemt First ave, rett ovenfor Houston Street.
Som sist kom vi til NYC sent på kvelden og i Norge var klokka 03.00 på natta, det ble min andre 24-timer uten søvn på 2 uker. Dette får ikke bli noen vane!
Dagen derpå var det tid for å fikse litt på nett. Det så ut til at Sipdroiden funket for da det ringte på min Galaxy Tablet så var det ganske riktig min bror som ringte meg på mitt hustelefonnummer i Norge. Så her er det bare å ringe meg på 22 19 50 13.
Du betaler bare vanlig takst som om jeg skulle være i Norge.
Husk tidsforskjellen (06:00 i NYC når den er 12:00 i Norge)
Men en kan jo ikke sitte inne sjølv om er litt groggy etter lang reise dagen før når en er i NYC. Ut på gata! Å den første løpeturen på noen uker. Min løpsform er så lav at den er på høyde med subwaylinja F, eller F train som de sier her, som er VÅR t-banelinje 2 minutter unna der vi bor.
Så på med godt med treningsplagg, vanter og lue. Hva var det første jeg så da jeg kom ut på gata? Jo ei jente med startnummer på brystet. Som du skjønner jeg er på riktig sted. Det ble bekreftet ytterligere da jeg løp bortover 1 street , som går paralellt med den store gata Houston.
Masse fine “spise-sen-frokost-sammen-en-lørdagsmorgen” cafeer hvor det var fullt av folk. Alle disse hærlige byggningene i både ny og gammel stil. Masse drosjer. Kjellerlemmene til varerommene under gatenivå var oppe. Brannbilen suste forbi og masse, masse folk.
Fordelen med å være i så dårlig form som jeg er at jeg får sett mye mer fordi det går så sakte og fordi jeg venter på grønn lys (som her er blankt lys) mye mer enn hjemme. Tida og farten er ikke viktig, det du ser og opplever er det som betyr noe!
Det ble en kort tur på ca. 3 km, men da rakk jeg å løpe bort til Bowery som går over i 3 avenue opp til 14 street som er en av av hovedgatene og hvor en var mye på forrige tur. Her går L train og du finner Union Square en sentralt punkt i NYC.
Løp forbi der vi bodde sist og så bar det ned igjen First ave.
Julenissene var i gang denne lørdagsmorgenene. De kom forbi i alle aldre og flere av damene hadde ganske sexy utgaver av julenissedrakt. Helt klart et eller annet julenisseparty.
Tid for dusj og ut på gata!
Min første løpetur i NYC på min totitoelve tur.
http://bit.ly/hyIRWW
